Milano har siden 50-tallet vært kjent som Europas designkapital men har utrolig nok ikke fått sitt eget design museum før denne helgen. Utstillingen som viser de mest kjente designobjektene i Italias historie har som formål å skap ett møtepunkt mellom kunst, industri og kultur, men får meg i stedet til å stille spørsmålet om Milanos glansdager som designkapital har passert?
Triennale Design Museum er en faste utstilling, som er designet av Michele De Lucchi, en av grunnleggerne i Memphis gruppen. Den består av en rekke videoinstallasjoner, en teatralsk atmosfære og 100 design objekter.
Mange store navn som Peter Greenaway, Italio Rota og Andrea Branzi har vært med på å få i gang dette design museet, som for å “redde” tilbake tittelen designhovedstat. De siste årene har flere land fått bedre og bedre møbel- og designmesser og Italia kan ikke lenger hvile på laurbærene fra tidligere år.
Utstillingen “New Italian Design” på triennale tidligere i år viste at italienerne fortsatt har mye kreativitet å vise frem, men holder det? Hvem er og vil bli de nye store navnene som overtar designtronen etter Castiglioni, Zanuso, Munari og Colomboe?
Milano er uten tvil Italias største industrimetropol, og merket ”Made In Italy” er kjent som kvalitetssymbol verden over. Men når stadig mer av masseproduksjon blir lagt til Asia, hvilken fremtid går da de store europeiske firmaer i møte? Vil det italienske kvalitetstempelet til firmaer som feks Artemide overleve?
Men tilbake til utstillingen. Triennale har de siste årene tatt pusten fra oss med storslåtte utstillinger som Armani, New Italian Design, The Jean-Michel Basquiat Show, Medaglia d'Oro all'Architettura Italiana, The Keith Haring Show, Joe Colomboe og Getano Pesce. Så mine forventninger var mildt sagt høye da jeg gikk for å se denne nye utstillingen som til og med har blitt omtalt i The New York Times. Men utstillingen skuffet stort til tross for kul scenografi. Det var altfor få produkter vist frem, altfor mange filmer og tv-skjermer å se på, utstillingen var liten og i stedet for å vise frem noen av dagens designtalenter var den konsentrert ene og alene om “de gamle gode”.
Utstillingen som skal endre tema hvert år, starter denne første runden ved å stille spørsmålet “Che cosé il design italiano?” (hva er italiensk design?) men spørsmålet som blir besvart er heller hva det en gang var....
Posts
2 kommentarer:
Helt enig med deg Julia, det var en litt skuffende utstilling de har satt sammen. Synes også at det nesten er litt frekt å ha en litt høyere pris for å se den sammenlignet med de andre utstillingene. Nå er ikke jeg industridesigner, men heller en spirende motedesigner, og jeg så kun en kjole (som ikke hadde noe info ved sin side, siden skjermen som skulle fortelle meg det var død...). "Made In Italy" er også noe moteindustrien her har som et kvalitets-og stolthetsmerke, men de så man ikke så mye til på Triennale... Mulig de ikke syntes det passet inn, men jeg tror det ville beriket denne utstillingen.
Den imponerende åpningen ga store forventninger, som desverre ikke ble helt innfridd. Jeg gleder meg iallefall til den vokser, for det kan bli så bra, så bra.
Jeg liker denne bloggen utrolig godt jenter! Den har alt fra det seriøse til kontortoaletter! :) Bra innlegg Julia! Jeg har ikke akkurat fått med meg denne utstillingen her jeg sitter, men du har et godt poeng like fullt. Se på den grafiske biten i italia for eksempel. Nå skal det sies at forskjellige land har forskjellige virkemidler som faktisk virker, italia har halvnakne damer, norge har ofte humor og tyskland bruksanvisninger med militærmarsj-musikk i bakgrunnen (tv).. Poenget er at jeg dro ned til Milano for å bli revolusjonert og kicked off my chair, og jeg ble rett og slett ikke imponert i det hele tatt. Jeg fant et avisutklipp igår der jeg sier "Jeg gleder meg til jeg skal ned og lære design av de som på en måte grunnla det" men jeg føler ikke at jeg bommet litt med valget. Etter suksess må man fortsette og kjempe og det kan virke som om italia har satt seg på ræva litt for lenge. Oder?
Post a Comment